Elias Blix for de store anledninger

“175-årsjubilanten” Elias Blix (1836-1902) er åpenbart salmedikteren for de store anledninger, så som 17. mai og andre nasjonale merkedager, når Bodø/Glimt skal piske opp stemningen i Nordlandshallen og når nordlendinger flest mimrer om sine «heimlege strender» i festlig lag i Oslo og andre byer.

For øvrig synes han dessverre å være på vei ut av den kirke han ønsket å tjene!

[Bilde 1691016 finnes ikke eller har blitt slettet]

STORSTUA KNAPT HALVFYLT! Visst er det gledelig å lese at 300 mennesker feiret Elias Blix’ 175-års fødselsdag i bygdas kulturhus med plass til 800 sjeler en mørk og kald februarkveld. Flott og viktig er det også å høre om konserter og at skolebarn utfordres til aktivitet for å hedre hans minne. Det hersker ingen tvil: Blix ga oss viktige bidrag til vår kristne kulturarv. Selvsagt skal han markeres!

Og Elias Blix er ved jevne mellomrom feiret og markert med ruvende ord og flotte toner. Et vell av bilder og et hjertevarmt lydopptak med «gammellensmann» Mentzoni Nikolai Mentzoni, som berettet om 100-årsmarkeringen for dikterens fødsel, bekrefter at flere tusen mennesker feiret ham på Gildeskål og i Våg i 1936.

Hvordan fulgte så gildeskålværinger flest opp begeistringen og impulsene fra de ruvende festlighetene den gang?

Jo, Konrad Oterholm har i intervju fortalt at da han kom som ny sogneprest til bygda i 1953, ville folk flest stort sett ikke vite av Elias Blix’ salmer – de ble knapt benyttet. 20 år senere – i min egen tid som klokker i bygdas fire av seks gudshus – sang vi Blix-salmer av full hals under messene i de to kirkene på Gildeskål og i kapellet i Sørfjorden og Nordstranda! Og gildeskålværinger flest kvitterte stort sett med å utebli fra steder hvor Blix’ vidunderlige salmeskatt var i bruk. Mine notater fra den gang bekrefter: Sjelden var vi flere enn 30 som deltok!

De bedrøvelige tilstander er nok ikke unike for Gildeskål. Aldri i moderne tid har kristendommen stått svakere her hjemme – målt i antall utmeldinger av Den norske kirke og oppslutning om dens gudstjenester, viser ny statistikk – og de færreste av oss overraskes.

DEN BESTE AV ALLE! For at det ikke skal herske tvil: Elias Blix er etter min mening den som har etterlatt seg den flotteste og rikeste salmeskatten her til lands – det er han som utvilsomt har betydd mest for meg. Ingen andre har maktet å åpne bibelboken min mer elegant og fullkomment enn nettopp ham. Han er så visst ikke, etter min mening, en salmeskald som begrenser seg til de store nasjonale begivenheter!

[Bilde 1690241 finnes ikke eller har blitt slettet]

Men jeg befinner meg åpenbart i et mindretall: Stadig færre kjenner Blix – han er på vei ut av Den norske kirke! Et forvarsel fikk vi for 26 år siden: Fra å ha levert 101 av 886 salmer til Landstad reviderte salmebok, sto han tilbake med 51 (av 953) i Norsk Salmebok fra 1984! Og går det som kirkelige krefter ønsker, vil hans bidrag være dramatisk redusert når Kirkens nye salmebok presenteres om ikke lenge. Ytterligere 21 av hans vakre salmer vil etter all sannsynlighet være fjernet – og vi står tilbake med kun 30 av de 101 vi for bare 26 år siden lot oss inspirere av i Landstad reviderte salmebok!

HVORFOR? Jo, når Kirken skal anskaffe seg ny salmebok, må den gi rom for nye tekster – gamle må vike plass! Hvorfor må det gå så brutalt utover de vidunderlige salmene til Elias Blix? Svaret er innlysende: Hans salmer benyttes stadig sjeldnere. Selv har jeg fartet mye rundt i norske kirker og lyttet og registrert de senere år. Med unntak av 17. mai har jeg sunget med i én Blix-salme under én høymesse i løpet av de seneste tre årene! Kirkens tjenere har bevisst eller ubevisst sluttet å benytte salmer de åpenbart verken har forstått dybden i eller skjønt sprengkraften ved. Trist!

ET BLIX-SENTER? Oppmuntret av Hamsun-senteret i Hamarøy fikk vi høre at Gildeskål kommune hadde bevilget 300.000 kroner til å forprosjektere et Elias Blix-senter. Glitrende! Biskop Jørgensen bruker sin «fjesbok» til å presenere idéen til «planer om pilegrims og retreatsenter og museum med fokus på kirke, tro og Elias Blix». Med oppmerksomhet rettet mot så mange ulike formål kan det se ut som at verken hjembygd eller kirke akter å bruke krefter til å kjempe mot den planlagte rasering av Blix-salmer i den nye salmeboken! I stedet prioriterer man, talende nok, å plassere mannen og hans verk på museum – stedet han og hans levende salmeskatt minst av alt hører hjemme!

De mange flotte ord om dikteren de senere dager blir stående tilbake som nokså hule. Jeg merker meg med interesse at Nordland fylke har såpass liten tro på ideen at man ikke ønsker å delta i de videre planer. Mon ikke denne konklusjonen er riktig?

LITEN BEGEISTRING HITTIL! Selv om flere har forsøkt, er det vel knapt noen som hittil i jubileumsåret har greid å skape begeistring for Elias Blix og hans mange, uendelig vakre salmer. Dette til tross for både mange og store avisoppslag – og feiende, flotte Blix-program i NRK-radio såvel som i TV. Under den store konserten i Gildeskål kulturhus i februar sto 500 av storstuas 800 stoler tomme – drivende dyktige medvirkende kunstnere tiltross! Under folkemøtet i Gildeskål hovedkirke med historikere, prester og bisp tilstede, var 650 av kirkens 750 plasser tomme. Ja, endog under jubileumsgudstjenesten med hele tre bisper tilstede, grinte tomme benkerader mot oss.

Kanskje er musikeren fra nord som frekventerte en facebook-side fredag 11. mars 2011 (“hjertesukket” ble raskt fjernet), nokså typisk for holdningen som rører seg i samfunnet – både i nord og sør, øst og vest. I møte med en p.t. svært aktiv facebook-musikkprofessor fra Aker i Oslo som forsøker å slå et slag for Blix, lød beskjeden med nord-norsk fynd og tydelighet:

“Drep meg gjerne, men ikke med Blix!”

LØRDAG 12. MARS 2011: Sør-Hålogaland-bisp Tor B. Jørgensen skrev på min facebook 11/3 følgende: Blix er udødelig i norsk salmetradisjon. Han har gitt oss et stort knippe av salmeperler. Derfor har vi også en stor oppgave i å la flere av Blix-kjernesalmer få plass i den fremtidige, norske salmesangen! Tar gjerne imot tips om konkrete salmer som ønskes videreført.

Til Jørgensen er følgende å svare:

  • Flotte ord! Jeg er helt og fullt, ikke stykkevis og delt, enig med ham. Men for at en salmeskald skal være udødelig må vedkommendes salmer benyttes, ikke bare stå i en salmebok. Og benyttes gjør Blix’ salmer uhyre sjelden i Den norske kirke – derfor er de på full fart ut av kirkens salmebok – slik tilfellet har vært siden 1985; uten hørbare protester fra Jørgensen eller noen av hans kolleger eller andre. Og fra Blix’ hjembygd har det vært helt stille om saken siden. Går alt som det tyder på nå, vil vi om kort tid stå tilbake med bare 30 av de 101 vi var fortrolige med, og usedvanlig glade i, for bare et kvart århundre siden. Og jeg kan sant og si ikke se å ha registrert noen – bortsett fra en biskop av ortodoks ritus (all ære til min venn Trond Kverno!) – som med styrke har protestert høylydt mot utviklingen, i tillegg til å forsøke å gjøre noe konkret med saken!
  • Jeg vil gjerne benytte meg av invitasjonen Jørgensen kommer med når han etterlyser “tips om kronkrete salmer som ønskes videreført”, og min anmodning lyder slik: Alle de 21 som nå står i fare for å falle ut – i tillegg til samtlige 50 som ble fjernet ved forrige korsvei må være å finne i den nye salmeboken til Den norske kirke! Noe mindre vil rett og slett ikke bli forstått – etter de mange store og flotte ord vi har hørt hittil i jubileumsåret. OG: Mest av alt ønsker jeg at alle menigheter i samtlige bispedømmer i Den norske kirke igjen begynner å benytte Blix’ salmer – for eksempel én i hver eneste høymesse (slik vi i vår menighet gjorde for et kvart århundre siden)! Det er mange nok salmer å velge blant.
  • Først når noe slikt skjer, kan man snakke om at Elias Blix er “udødelig”. Med de gode kontakter biskopen har med alle sine kolleger, samt et vell av muligheter og den makt og myndighet som er ham gitt i såvel kirkemøte, bispemøte og andre egnede posisjoner, burde dette være en rimelig og fullt ut overkommenlig oppgave – og en bekreftelse på at gode ord meget vel kan omsettes i praktisk handling. Raskt og effektivt. Lykke til!

Avisa Nordland har på side 21 lørdag 12. mars følgende oppslag om saken:

Vist 184 ganger. Følges av 1 person.
Annonse